De som tjener godt på kapitalflukt fra utviklingsland, har startet en svertekampanje for å diskreditere arbeidet mot skatteparadisene, skriver leder i Attac Norge Emilie Ekeberg

Hvert år forsvinner 6.000 milliarder norske kroner ut av fattige land, til konti i skatteparadiser. I 2008 satte utviklingsminister Erik Solheim ned et utvalg som skulle vurdere skatteparadisenes betydning for kapitalflukt fra utviklingsland, og utarbeide forslag til tiltak som kan bidra i kampen mot denne kapitalflukten. Nå har Næringslivet Hovedorganisasjon NHO satt i gang en svertekampanje for å diskreditere kapitalfluktutvalget arbeid, og Finansdepartementet er med i mobbegjengen.

Kapitalfluktutvalget har gitt en veldig god analyse av problemet med kapitalflukt fra utviklingsland. Storselskaper som unndrar skatt ved å flytte overskudd mellom datterselskaper og til skatteparadiser, er et kjerneproblem. Kapitalfluktutvalget foreslår en rekke tiltak for å bremse denne kapitalflukten, både nasjonale og internasjonale tiltak. Blant de nasjonale tiltakene er forslag om å opprette et register for norske selskap som operer i et skatteparadis, land-for-land rapportering for norske flernasjonale selskap, bedre regler mot internprising, et nytt kompetansesenter for skatteparadis, og en rekke tiltak for å få en slutt på Norfunds (statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland) investeringer via skatteparadisene.

NHO og Finansdepartementet mener at forslagene til kapitalfluktutvalget er basert på feilvurderinger og misforståelser, ”eventuelt også manglende realisme”, som Finansdepartementet formulerer det i sitt høringssvar til kapitalfluktutvalgets rapport. De forsøker å diskreditere arbeidet som faglig uholdbart og fullt av faktafeil, i stedet for å debattere saken. Det er forståelig, siden både Finansdepartementet og NHO har en svært dårlig sak, når det gjelder deres eget forhold til skatteparadisene, og til kapitalflukten fra utviklingsland.

Finansdepartementet forvalter et oljefond som de siste årene har doblet sine investeringer i selskap registrert i skatteparadis, som Cayman Island og Lichtenstein. Disse selskapene benytter seg av skatteparadiser for å unngå å skatte i landene de opererer i. Dermed ender pengene som skulle vært i fattige (og rike) lands offentlige budsjetter i det norske oljefondet. NHO uttaler seg på vegne av norske storselskaper, også de som benytter seg av skatteparadiser og tjener på kapitalflukten fra utviklingslandene.

Derfor liker de ikke kapitalfluktsutvalget fokus. Finansdepartementet og NHO ønsker at utvalget skal fokusere mer på fattige land og korrupsjonen der, og ikke blande de rike landene og storselskapene inn i bildet. Finansdepartementet skriver at utvalget har gått ut over sitt mandat, og at de har gjort lite ut av det øvrige kriminalitetsområdet i utviklingslandene.

Årlig forsvinner det 12 ganger mer ut av utviklingsland på grunn av multinasjonale selskapers bruk av internfeilprising, falske transaksjoner internt i selskap og lignende metoder for å unndra skatt, enn det som forsvinner på grunn av korrupsjon. Kapitalfluktutvalgets fokus er derfor rett.

Likevel har NHO og finansdepartementet klart å få flere journalister og kommentatorer til å gjenta at kapitalfluktutvalgets rapport er for full av feil til å bli tatt seriøst. Det finnes heldigvis unntak. Aftenposten kommenterte nylig NHOs svertekampanje slik, på lederplass: ”Historieløsheten ser ut til å være grenseløs. Det neste blir vel at skatteparadisene utropes til årets mobbeoffer.”

Kommentaren sto på trykk i NyTid. 22. januar 2010