I Ny Tid den 19. februar ble det av Kristin Clemet hevdet at en global skatt på finans - transaksjoner aldri vil bli innført fordi det er urealistisk at alle land kan bli enige. Attac mener en slik skatt kan innføres selv om bare noen få land i først omgang blir enige om den.
Av Petter Hånslykken, Attacs skattegruppe

I verdens finansmarkeder handles det for enorme summer og handelen er samlet i noen få store finanssentra. Dette illustreres ved at:
• Handelen i verdens finansmarkeder utgjorde 74 ganger verdens samlede brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2008. For hver krone produsert, ble det altså handlet for 74 kroner i finansmarkedene.

• Stor¬britannia og Tyskland sto for om lag 97 % av handelen i EUs finans¬marked i 2008. De enorme summene gjør at selv en liten avgift på 0,05 % ventes å gi inntekter på flere hundre milliarder dollar årlig på verdensbasis, også etter det er tatt hensyn til at en slik avgift vil gi en markert reduksjon i den kortsiktige spekulasjonen (jfr. studier utført av det østerrikske instituttet for næringslivsforskning).

Om Storbritannia og Tyskland skulle innføre en slik avgift, vil den for alle praktiske formål være innført i hele EU. En såpass liten avgift som 0,05 % vil i liten grad føre til at handel flyttes til andre land, ettersom det er andre og langt sterkere faktorer enn en slik liten avgift som styrer lokalisering av finanshandelen. London har f eks i mange år hatt en avgift på aksjehandel som er ti ganger så stor som dette, uten at det har ført til at aksjehandelen har flyttet fra London.

Skatt på finanshandel er ett av flere tiltak som må til for å få bedre kontroll med verdens finans¬markeder. Skatten vil ha mindre direkte virkning på etterspørselen i real¬økonomien enn andre skatter og avgifter og den vil i hovedsak betales i form av eiere av store finansformuer. Det antas at en finansformue på omkring 70.000 milliarder kroner i dag befinner seg i skatteparadisene, og at dette utgjør en tredjedel av verdens samlede finans¬formue. Handel i finansmarkedene er en viktig kilde til avkastning på disse formuene, slik at alle må bidra litt til skatten.

Som med mange nye tiltak er det avgjørende at noen land går foran. Når Kristin Clemet avfeier det hele med å henvise til at det er urealistisk at alle blir enige, konkluderer hun ut fra feil forutsetning. I dette tilfellet er det ikke nødvendig å vente til alle er enige før noen starter. De landene som er enige kan gå foran, men det er selvsagt viktig å få med flest mulig av de store finans¬handelslandene. Ambisjonen må være at alle skal med, men noen må begynne.

Det er egentlig litt overraskende at ikke flere fra finansnæringen støtter aktivt opp om en slik avgift. Ser ikke folk i næringen den trussel som ligger i en fortsatt krise i realøkonomien både i nord og sør, leser de ikke prognosene som indikerer sammen¬brudd i de offentlige finansene i en lang rekke land og ser de ikke behovet for ressurser til å møte klimautfordringene? Dette er jo trusler for oss alle, også for finansnæringen? Ser ikke næringen at den må bidra til løsninger for å ha politisk legitimitet? Eller er det fortsatt musikken fra rask kortsiktig fortjeneste som overdøver alle andre signaler?

Den franske revolusjonen i 1789 hadde sitt utgangspunkt i den store finanskrisa i kjølvannet av den amerikanske uavhengighetskrigen og striden om hvordan regningen for den skulle betales. Adelen og kirka mente det ville være samfunnsskadelig og urimelig om de måtte betale skatt, skatter var bare for bønder og borgerskap. Ikke helt ulikt det dagens finansadel sier? Menneskeretts¬erklæringen fra 1789 er tydelig på at alle skal betale skatt i forhold til sin evne til å bidra, og at bruken av skatte¬inntekter skal bestemmes demokratisk. Denne og andre historiske referanser er en inspirasjons¬kilde for den internasjonale ”Robin Hood Skatt” kampanjen som nå får bred oppslutning i Europa. Om du googler litt på ”Robin Hood Tax” finner du mye informasjon, artige kulturelle innslag og mange muligheter for å støtte kampanjen. Informasjon på norsk på attac.no. Den norske regjeringen er fortsatt pinlig taus på dette området, litt synd om vi skulle bli mistenkt for å være mest opptatt av å tjene mest mulig penger på andres krise?

Debattinnlegget sto på trykk i NyTid 5.03.2010